Når finnmarkingen i meg får hjemlengsel så er det kjekt å ha noe som minner om hjem. Noe som rykker deg tilbake fra virkelighetens tjas og mas. Noe som minner deg om den gode siden av barndommen, da du satt på pikerommet og ikke hadde en bekymring i verden. Alt var bare perfekt. Akkurat her. Akkurat nå. Inntullet i dyna med bestemor som hadde kysset deg god natt og lest “Fader Vår”. Selv om jeg ikke er kristen av meg i dag, så var det likevel en trygghet i det den gang. Når hun leste, strøk meg over panna og hvisket god natt.

Eller de gangene man dro på fjellet med familien. Uansett årstid. Fisking, aking, scooterkjøring, lavvu, telt, opp i bærmarka eller kun for å tenne bål, grille pølser og så dra ned igjen. Dagsturer som overnattingsturer. Å høre de voksne fortelle spennende og morsomme historier. Historier fra gamledager og historier om spøkelser og troll. For ikke å snakke om det å sitte ute i naturen. Ikke høre noe annet enn ja, det naturen har å by på. Beundre utsikten, høre vannet i elva, fuglene, se sola gå ned for så å komme opp igjen. Bare nyte. Beundre. Kjenne roen. Bare være. Meg.

I slike stunder er det godt å ha noe som minner deg om hjem. Slik som her.

Intrigue – Engel

Intrigue – Orbina

Mari Boine – Mu Váibmu Vádjul Doppe

Tips oss hvis dette innlegget er upassende