Så på Tv2 nyhetene nå om at etnisk norske familier i groruddalen i Oslo rømmer området fordi det er for mange innvandrerfamilier der.  Mange foreldrene der oppe føler at deres barn er blitt fremmede i eget land og skole. En av de intervjuede var en mann som ønsket å være anonym i frykt for å bli stemplet som rasist. Han jobbet i barnehage i Groruddalen og han mente det var blitt for mange innvandrere der. Faktisk så mange at det ble en utfordring å gjøre ting i barnehagen. Man måtte hele tiden drive med språkopplæring, men ikke bare for innvandrerbarna, men også for de etnisk norske barna. De begynte nemlig også å snakke gebrokkent norsk.
Denne mannen ønsket nå å flytte fra Groruddalen da han ikke ønsket at hans barn skal bli dårlig i norsk og bli dratt med i gjenger og dårlig miljø.
Dette er litt av det man ser på skolene på Holmlia også. Et nyhetsoppslag for et par år siden viste lærere som var fortvilet over dagens situasjon. Og der også, etnisk norske barn som begynte å snakke gebrokkent norsk. Hvor er vi egentlig på vei?

De kunne også fortelle om fotballaget på Grorud som måtte legge ned laget for 15 og 16 åringer da trenerne mottok trusler fra innvandrerbarn og familier. Og det var ikke bare bagateller, men drapstrusler mot trener og hans familie.

Når jeg sitter og ser på slike innslag så tenker jeg som så mange ganger før: integreringspolitikk meg midt i rævva! Denne mannen er altså redd for å bli stemplet som rasist. Noe jeg ikke tror han er, han påpeker bare en realitet som har oppstått. Det er blitt for mange på et begrenset område. Og jeg er enig. Jeg er heller ikke rasist, men syns hensikten med integrering blir litt skylt ned i dass ved at det ikke er noen kontroll på hvor mange Norge tar imot og med hvor de bosetter seg. De blir selvsagt plassert på asylmottak rundt om i landet og har en botid på 5 år, men så vil alle til Oslo og så ender de opp på plasser med billigere husleie slik som i Groruddalen, Tøyen og Grønland.
Integrering? Nei, tror ikke det. Dette skaper bare ekskludering. Dette var også noe som ble påpekt for nesten 20 år siden da man begynte å se en opphoping på Tøyen og Grønland, men de som påpekte dette var, av andre, gjerne rasister og det som værre var. Jeg påpeker dette nå og jeg er som sagt ikke en rasist og jeg har faktisk et genuint ønske om at alle skal kunne bo sammen i dette samfunnet, men det vil ikke fungere når det er slike opphopinger!

Noen kaller Groruddalen for det flerkulturelle prosjektet og jeg er tildels enig. Det var et prosjekt for å få innvandrere og nordmenn til å få et fellesskap. Men igjen, når den ene parten blir mye større enn den andre, så blir det et problem når man føler seg som en fremmed i et eget land. Er det heldig at det blir rene innvandrerskoler og norske skoler? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror vi har godt av å få litt innslag fra alle kulturer, men når det nå blir rene innvandrerområder, så skjønner jeg at nordmenn flykter og lager rene norske områder. Ordet flerkulturell er blitt tynnslitt og oppbrukt av blinde politikere som ikke skjønner at noe må gjøres. Og det kan jo godt være at de skjønner at noe må gjøres, men de er like bundet som denne mannen på Grorud – livredd for å bli stemplet som rasist.

Og jeg spør igjen – hvor er vi egentlig på vei?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende