Da jeg vokste opp lærte mine foreldre meg at jeg skulle ta ansvar for eget liv. De lærte meg til å bli et selvstendig individ med evne til å ta egne valg og stå for dem. I voksen alder har min mor sagt at jeg var ganske sta og jeg tok mine egne valg og skulle aller helst bestemme selv. Kanskje kom jeg aldri over den trassalderen – gjøre sjøøøøl..!!!

Jeg er nå 25 år, har samboer og to stebarn. Vi har begge 100% fast jobb, betaler for bolig, mat, bil, sfo, klær, strøm osv. Og det uten nevneverdige problemer. Jeg gjør sjøl og trives med det. Og jeg anser det som min egen rett i et fritt land.  Gjøre sjøl, bestemme sjøl. Og jeg tar utgangspunkt i at andre gjør det samme.

Derfor syns jeg det er så veldig rart at kulturdepartementet (KD) nå har fått igjennom en lov som sier at jeg ikke kan bestemme selv. For å forhindre at nordmenn spiller bort sine penger er det langt inn en sperre på alles bankkort. Derfor har flere norske ferierende familier i utlandet opplevd problemer med å bruke kredittkortene sine for å handle f.eks en avis i en kiosk. Og det kun fordi kiosken også er spillkommisjonær. Gudene forby om jeg skulle gjøre et eget, selvstendig valg om å kjøpe meg et flaxlodd i den utenlandske butikken eller spille på en av deres automater. Jeg kan riktignok gjøre dette i Norge, men i utlandet?! Nei vettu hva!!!

Jeg skjønner intensjonen til KD. De vil svært gjerne ta vare på oss ved å unngå at spilleavhengige får tilgang til å spille på utenlandske nettsteder. Eller at vi andre ikke blir spilleavhengige. Veldig omsorgsfult, men dog så feil utført. Nok en gang brillierer politikere med å legge ned nok et forbud fordi ting kan være farlige. De fratar et menneske sin egen suverenitet, evnen og muligheten til å bestemme selv. Min mors jobb med å banke selvstendighet inn i hodet mitt har vært bortkastet. Flere og flere regler og forbud stappes ned over hodene på folk. En solidaritetslov sier KD. Jeg skjønner at vi skal ta vare på de mer vanskeligstilte i samfunnet og at vi vil unngå en ny Baasland -sak, men hvorfor skal det ramme de som klarer å begrense sin trang til å spille? Jeg spiller ikke en gang hos Norsk Tipping, men å kjøpe en avis eller betale en middag i utlandet hos en butikk/restaurant som tilfeldigvis også er spillkommisjonær? Nei, det kan jeg ikke. Jeg må gå rundt med kontanter. Noe som f.eks forsikringsselskapene sier at man bør unngå å gjøre.

Det blir som om man skulle lagt inn sperrer på bankkortene til folk på alkohol for å være solidarisk med alkohollikerene. Jeg kan ikke betale en middag på en restaurant fordi de har sjenkebevilgning og jeg kan ikke handle mat på Rema 1000 fordi det er kjent at de selger alkohol. Det høres kanskje absurd ut, men det er jo det samme prinsippet.

Ja, min mor sa at da jeg vokste opp så ville jeg aller helst bestemme selv.  Jeg er voksen nå og skal oppføre meg deretter. Men akkurat nå føler jeg et sterkt behov til å legge meg ned på gulvet foran bankterminalen i Sverige og skrike: “GJØØØØRE SJØØØØØØØØØØØØL!!!!!!”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende