Voldtekt…
Å bli voldtatt…
Liker ikke disse ordene. Liker ikke klangen, liker ikke uttalelsen. Liker ikke hva ordet betyr.
Ordet skriker smerte, fordervelse og svakhet.
Og kanskje jeg ikke liker ordet fordi det beskriver det så altfor godt. Det som skjedde med meg den gangen jeg var 17 år.
I lange tider slet jeg med dette ordet voldtekt. Jeg ble voldtatt. Jeg hatet dette ordet og til en viss grad gjør jeg det fortsatt.
Man har hørt om ordet og sett episoder på tv og film, man har lest historier i blad og bøker. Man vet hva ordet betyr. En fremmed mann tar en kvinne med makt. Han forstår ikke begrepet nei. Han tvinger seg på. Fullstendig maktesløs, nedverdigende, pinlig, smertefult, skamfult…
Kanskje er mye av at jeg sliter med ordet voldtekt fordi jeg ikke ble overfalt av en fremmed mann, men av min kjæreste. I lange tider slet jeg med å føle meg som et berettiget offer.
Hadde jeg rett til å kalle det en voldtekt? Er jeg egentlig et offer? Han etterlot jo ikke et merke på kroppen min…
Nå i dag vet jeg bedre. Det var voldtekt. Han tvang seg på meg, jeg skrek nei, men han brukte makt for å få seg sex. Han holdt meg nede mot min vilje. Jeg gråt og ba han stoppe, jeg kjempet, men jeg var ikke sterk nok. Og sakte svevde jeg bort fra kroppen. Lot han fortsette. Resignerte og skammen var total og endeløs.
Han hvisket meg i øret at han elsket meg og han visste at jeg likte det. Jeg trengte ikke være redd. Jeg elsker deg jenta mi, jeg elsker deg. Du vet det? Jeg elsker deg!
Jeg liker ikke ordet voldtekt. Det ordet, den handlingen, gjorde at jeg også begynte å mislike ordene Jeg elsker deg. Jeg er i dag 25 år. Jeg har ikke noe nevneverdig trøbbel med sexlivet nå. Selvsagt hatt angst knyttet til det i ettertid, men det jeg slet mest med er å stole på andre og spesielt når andre sier de er glade i meg eller elsker meg.
Hvor er haken? Når blir ordene tatt tilbake og jeg sitter igjen med dype sår?
Min nåværende samboer sa Jeg elsker deg, jenta mi! Jeg svarte med å bli så kvalm at man skalv og tårene presset på. Jeg klarte ikke å si annet tilbake enn ok. Jeg har måttet gå noen runder med meg selv for å akseptere det faktum at noen elsker meg betingelsesløst. Og det vil dessverre alltid være en del av meg som aldri vil tro på disse ordene 100%.
Jeg ble voldtatt. Et grusomt ord. 8 år senere og jeg kan fortsatt ikke slå meg til ro med ordet. Det velter seg inni meg. Minnene strømmer på. Jeg pleide å si at jeg ikke ble voldtatt, men han tvang seg på meg. Betydningen er den samme, men ordet er pakket inn. På en måte.
Det gode er at ordene “jeg elsker deg” er mye mer positivt ladet i dag enn det de var. Jeg tåler å hører dem og jeg tåler å si dem tilbake. De får meg til å smile. Jeg har lært å akseptere dem og til og med elske dem!
Og bare det er jo et lite håp om at en dag så tåler jeg å høre ordet voldtekt også uten at en liten del av meg vrir seg i smerte.


16 kommentarer In " Jeg liker ikke dette ordet "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
mai 30th 2010 at 23:53
Kjaere Emoia.
Dette river langt inn i sjelen min..og jeg boeyer hodet mens taarene mine presser paa og halsen snoerer seg. Jeg forstaar deg saa inderlig, og jeg forstaar dine reaksjoner..jeg har vaert der selv. Trodde aldri jeg skulle nevne det paa bloggen, aldri. Men, denne traff meg sterkt og jeg takker deg for at du skrev dette…det gjoer mine reaksjoner “normale” om du forstaar hva jeg mener. Jeg er ogsaa der du er…Og jeg velger aa smile og foele at det er godt aa bli elsket, godt aa vite at det er noen som kan faa meg til aa foele meg hel
Jeg har savnet deg Emoia, veldig. Selv om jeg har lagt ned min egen blogg saa leser jeg her inne..og har savnet dine ord
Mange gode varme klemmer fra meg
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 31st 2010 at 21:48
Hei Leyla!
Jeg forstår veldig godt hva du mener!! Og jeg vet jo at du har opplevd noe av det samme som meg. Dessverre.. :s Og dine reaksjoner er nok like normal unormale som mine.. Det som nettopp er.. Ingen reaksjoner er en fasit, men likevel føler man at man ikke passer inn i en boks som sier “korrekte følelser”. Og hvem har egentlig definert disse “korrekte følelsene” som man føler man ikke passer inn i….. ?
En venninne spurte meg her om dagen hvorfor jeg bare ikke kan si det rett ut, at jeg ble voldtatt. Men jeg klarer ikke å slå meg “til ro” med det ordet. Om du skjønner? er så kaldt og kynisk ord.. Ikke at selve handlingen er noe bedre, men det ordet.. vet ikke, føles som et piskeslag…
Hyggelig at jeg har vært savnet, har savnet deg og dere andre her på bloggen. Er dessverre ikke like aktiv lengre da jeg jobber iherdig med å jobbe meg ihjel.. Altfor mye å gjøre og altfor liten tid, men på fredag reiser jeg en uke til Kypros:D
Stoooore klemmer til deg!! Håper alt står bra til:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 1st 2010 at 10:10
Åh, ja det er ett dummt ord, vårt språkvalg har ett stort og variert ordforåd, det skulle vært lagt ett annet navn på det.

Som om det skulle ta bort den indre smerten..
Det Knytter seg i maven her når jeg leser sånn, sårt og vondt er det.
Og jeg vet også..
Det tar tid å leges, slippes, bli seg selv igjen.
Jeg vet vennen.
jeg var der en gang..
God myk og varm klemm til deg.
Svar til E-B:
Tror nok at hvis det hadde vært et annet ord, så hadde jeg sikkert mislikt dette også. Kanskje det ikke er selve ordet, men hva ordet representerer..
Det tar tid å leges, jeg vet. Og jeg vil våge å påstå at jeg har klart å legge det bak meg, men noen ganger hvis jeg kjenner lukter, ser en som ligner, hører om andre voldtekter, så kommer minnene tilbake. Det greie er at jeg fortere klarer å stable de vonde minnene tilbake i boksen sin oppe i hodet mitt enn før..
Og nøkkelen vil nok aldri kastes, til det er hjernen for utspekulert. om du skjønner. hehehe..
Leit å høre at du også har vært der….
stor klem til deg!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 2nd 2010 at 14:52
Jeg går ut fra at du har hatt en samtale med din samboer og forklart bakgrunnen til aå du på en måte “fryser opp” når han bruker akkurat de ordene?
For det er jo ganske forståelig at de sitter plantet i underbevisstheten (og vil kanskje gjøre det hele livet) helt mot din vilje, men dog…
Voldtekt er nesten jevngodt med hva vi kunne betegne som “mord på ubestemt tid”, og burde straffes deretter.
Men så er det vel ikke sikert at han var helt ved sine fulle fem da det skjedde? (Svekket dømmekraft?)
Livet er ikke lett!
Svar til Argus:
Min samboer vet nok hva som er greia. Og det visste han første gang han sa disse ordene til meg også. Men han har vært super og han har støttet meg og på en måte lært meg å tørre å elske igjen og å la meg bli elsket. Så til det er jeg evig takknemlig for. Før det så haddde man forhold, men man var mekanisk, om du skjønner?
Han ble aldri dømt for noe voldtekt han, men så anmeldte jeg han heller ikke.. Jeg maktet ikke. Og jeg slet med ekstremt dårlig selvtillit. Det skal sies at i forkant av denne hendelsen, så drev han jo med psykisk vold også. Om man kan kalle det det. Så jeg var så langt nede og da dette kom på toppen… Og jeg følte den gangen at jeg ikke helt var verdt det..
Om han var ved sine fulle fem eller ikke vet jeg ikke.. Men han hadde en eksepsjonell evne til å manipulere. Han fikk meg til og med til å fortrenge ting han gjorde mot meg før og etter denne hendelsen. Tok år før de minnene kom tilbake. så jeg tror at han visste hva han gjorde, han jobbet i alle fall iherdig med å dekke over og bagatellisere det hele…
Nu vel…
Når det er sagt, så er jeg enig med deg ang strafferammer. De er for lave. Ikke bare for slike ting, men genrelt også… En skam, rett og slett.
Nei, livet skal ikke være lett!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 2nd 2010 at 22:03
Sterkt å lese Emoia
Håper du har gode sommerdager
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 3rd 2010 at 11:35
Svar til Mokkaen: Jeg har gode sommerdager nå ja!!
Håper det samme for deg:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 3rd 2010 at 12:08
Hei, sitter hær med ekkel følelse etter lest om din voltekt!!Det har med at jeg har en datter som for fire år siden ble voldtatt, personen ble frikjent!! Det man har opplevd med hennes traumer i de fire siste årene, det har hvert tungt! Hun har hvert langt nede, og no ser du for at det kan gå rette veien for henne! Etter fire års kamp! Det har hvert hardt i de årene dette har pågått for alle parter. Så no er det bare ønske om at det går rette veien for henne, slik livet kan roes ned:))Setter stor pris på din åpenhet om så tung sak!! Som pørørende selv, så vet jeg hvor tungt det er og snakke om dette for de som har opplevd dette! Så gode ønsker til deg:)) og fly som den vakreste sommerfugel og nyt livet:))
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 30th 2010 at 11:11
Hei sj
Veldig leit å høre om din datter, men at det går framover er jo bra!! Det er en kamp å skulle finne roen som du sier. Jeg var langt nede i over to år. Disse to årene husker jeg vagt. Jeg gjorde det jeg skulle på skolen, søkte meg inn på høgskole og var flink pike. Men når jeg satt alene så kom mørket. Til slutt kom jeg til et vendepunkt. eller jeg traff bunnen. Jeg hadde to valg. Enten synke forbi bunnen eller ta meg selv i nakken og tvinge meg til å begynne å leve igjen. Jeg valgte det siste. Og jeg angrer ikke et sekund. Jeg kan i dag leve normalt. Voldtekten har skjedd, det er en del av meg og mitt liv, men den styrer ikke mitt liv. Når vonde minner kommer så er det lettere å legge de bort igjen. Fortsatt kan jeg skvette om jeg ser en som ligner eller kjenne en med samme lukt. Men det går over fort. Og det er en slik herlig befrielse!!
Ha en fortsatt fin sommer og ønsk din datter lykke til fra meg og be henne stå på og ikke gi opp. Det er så uendelig verdt det!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 4th 2010 at 14:31
Dette var vondt å lese,Emoia.
Vi kan som regel ikke noe for de mest traumatiske opplevelsene en må gjennom i livet, og hvilke innvirkninger disse opplevelsene får for resten av livet vårt er det bare vi selv som kan forstå.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 4th 2010 at 14:41
Svar: Nei, man kan dessverre ikke råde over disse handlingene selv. Det man kan råde over er hvordan man lar dette styre livet sitt etterpå.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 7th 2010 at 20:56
Jeg hadde jo ikke tenkt å begynne min kommentarrekke hos deg i et så personlig innlegg som angår voldtekt. Mennjeg gjør nå det likevel.
Jeg vil ikke gå inn på din opplevelse, det kan faktisk ingen tror jeg. Men du nevner to begreper, voldtekt og “jeg elsker deg”.
Jeg har sagt “Jeg elsker deg” til tre kvinner i mitt liv og jeg har ikke sagt det for mange ganger til de heller.
Jeg har faktisk blitt bedt om å “voldta meg” en gang, men det er selvfølgelig ikke voldtekt, men bare en som vil bli tatt, og som kjenner meg godt.
Voldtekt kan jeg ikke sette meg inn i, men det å elske og å si at “jeg elsker deg” det kan jeg sette meg inn i.
Jeg tror mange bruker det for lett, samtidig som noen ikke bruker det ofte nok til de som de, nettopp, elsker.
Jeg “kjenner” deg som en fornuftig klartenkende jente som har visse mål og tanker om fremtiden. Det er riktignok vagt, men jeg har en “god følelse” når det gjelder deg.
Voldtekten må du jobbe med og de relasjonene du der har til det å bli voldtatt av en som “elsker”.
Dere kvinner i dag er så bevisst på deres ståsted og hva dere skal gi og ta at i et forhold og samliv skal kun kjærlighet være det som holder dere sammen.
Kjærlighet kan være betingelsesløs, men det kan også sies så banalt som i “Love Story”.
“Love means never having to say you’r sorry”
Håper du kommer over det Emoia og at du får den indre gleden og sterke følelsen av det å si “jeg elsker deg” tilbake.
Det kjennes nemlig av begge parter når de orden blir forløst. Og gjør det ikke det, så elsker man ikke.
Som et lite efterord, kan jeg nevne at det gjør så vondt i en mann når han hører om noen som har blitt voldtatt (av en mann), det skriker i oss og vi skulle så gjerne ha gjort noe.
Du treffer kjærligheten Emoia og da overvinner den forhåpentligvis alt det vonde.
Flabbekinn er som regel gode og velduftende. Hvis du venter litt med å nyte dem, så er de “smoothe” og velduftende også
Fortsatt god lørdagskvel. Nå skal jeg i dusjen og så skal jeg ha meg et bedre Thai-måltid
Svar:
Nå var det vel jeg som satte “personlig” som stempel på både innlegg og kommende kommentarer..
Per i dag liker jeg ikke ordet voldtekt, men jeg tvinger meg selv til å bruke det ordet med. Å kalle en spade for en spade. Jeg er gjerne sånn. Og siden jeg har begynt å bruke ordet mer, så blir det mer “normalt” å bruke det også. Om du skjønner?
Ordene “jeg elsker deg” har jeg omfavnet nå. Når min samboer og jeg sier de ordene til hverandre, så får man fortsatt sommerfugler i magen. Og det medfører at man assosierer disse ordene med noe godt nå. Men all ære til min samboer som har gitt meg tid og rom og som ikke ble blodig fornærmet av at jeg faktisk løp på do og brakk meg første gangen han sa de ordene til meg. En hvem som helst hadde vel trodd jeg var en komplett idiot og blitt blodig fornærmet. Det er jo gjerne et stort skritt å ta for å si disse ordene. I alle fall for meg og i alle fall nå. Disse ordene er kun forbeholdt de jeg virkelig elsker. Sier jeg ordene, så mener jeg det 100%.
Mange tar nok lett på disse ordene – både avsender og mottaker. Men dem om det tenker jeg. Angående at kvinner nå om tiden mener ting skal være ubetinget kjærlighet som holder en sammen? Vel.. Jeg tror jeg aldri har vært der at det er min tro. Kjærlighet er selvsagt en ting, men når de rosa brillene faller, så trengs det jobb for å få forholdet til å fungere. Man er tross alt to individer som skal bo sammen. Man trenger å gi den andre rom og tid og vice verca. Men det tror jeg du vet:P
Angående voldtekten så har jeg kommet over det for en god stund siden nå. Jeg lever et normalt liv og når vonde minner dukker opp så er det mye lettere å lukke de bort igjen enn før. Jeg skvetter når jeg ser noen som ligner, men det ser jeg på som sunt – kroppens varselssystem sier i fra.
Kanskje er jeg for analytisk.. nu vel..
Og jeg tror du “kjenner” meg rett. Og jeg må si jeg er litt overrasket. da jeg tidligere har fått høre at det er vanskelig å lese meg og komme innpå meg. Men kanskje tiden har leget sår og muren jeg en gang bygde opp har fått sprikker og jeg tillater folk å kjenne meg? Hvem vet.
Ha en nydelig kveld videre og kos deg med dusj og mat:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 19th 2011 at 23:01
HHIS I shloud have thought of that!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 22nd 2011 at 19:35
5GxDWD bdlsrbqxuhxa
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 25th 2011 at 10:15
buy viagra 0395 buy deine nachricht site tramadol 81041
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 25th 2011 at 21:42
cialis wpk online store cialis 96244
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 29th 2011 at 03:44
viagra sale bfuq cialis zbrn
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende