Jeg setter meg ned ved siden av deg. Jeg sender deg et smil og et blikk som er fylt med små “I love you”, “se på meg”, “ta på meg” og “bry deg”.
Jeg skulle akkurat til å strekke ut hånden og røre ved deg, men du sukket og bevegelsen frøs til is og resten av handlingen ble dratt i gulvet av tyngdekraften.
Lik trærne som blir nakne av høstens vind står jeg brått naken foran deg.
Sukket ditt lød som et drønn av uengasjement og likegyldighet.
Du mumler at du er trøtt.
Du reiser deg og går.
Du snur deg ikke.
Du sier ei noe mer.
Du bare går.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende