I dag ble jeg rammet av togkaoset som herjet på Østlandet i dag. Igjen. Jeg dro hjemmefra kl 07.10 og jeg stilte meg opp på togstasjonen. Og der ble jeg stående. Jeg hadde sjekket nyhetene før jeg dro hjemmefra og leste at NSBs pressetalsmann anbefalte at folk fant andre transportmidler i dette morgenrushet. Jaha, vel og bra, men hva med oss som ikke har et annet transportalternativ? Som ikke har en bil eller har kort nok strekning til at en kan sykle? Buss er jo et alternativ, men da må jeg gå et passe stykke først. Jojo, har gjort dette også, et par ganger. I fult drittsinne. Men i dag kunne jeg ikke, foten min var halt, så jeg maktet ikke å gå den strekningen på 15 minutt i passe raskt tempo.

Toget mitt skulle gå kl 07.20. Den var innstilt. Neste gikk kl 07.32. Den var først 10 minutter forsinket, deretter 5 minutter til, så nye 5 minutter og sånn gikk det til kl var 07.55. Da fikk vi beskjed over høyttaler at toget nå skulle gå fra Ski. Vel og bra. Så gikk det nye 10 minutter og ingen tog. Da kom det omsider over høyttaleren igjen at toget nå starter fra Ski og de beklaget den ytterligere forsinkelsen, men de måtte slippe direktetoget først. Jojo, folk som tar toget direkte må da også få komme fram. Misunnelsen er riktig nok der når det andre og tredje direktetoget får passere og ditt tog ikke kommer… kommer … kommer ikke.. kommer kanskje…til slutt!

Kl 08.15 kom endelig toget! OH LYKKE tenkte jeg, men akk. Ikke før jeg har fått satt rompa ned i setet så skurrer det ut av høyttaleren i den mest monotone klangen: “Fikk nettopp høre over radio fra togoperatøren at dette toget vil bli innstilt fra Hauketo stasjon, men busser vil stå klare!”
KJEMPEFLOTT! Da går det jo radig unna. Erfaring tilsier at så lenge de har busser klare, så går det raskt av sted likevel og arbeidsgiveren min kan få et nogenlunde klart svar på når jeg faktisk kan ventes på jobb.

Vi glir inn på Hauketo stasjon kl 08.35 og mitt øye beskuet en buss, men hvor er de andre bussene??? Én jævla buss på hele denne folkemengden, som satt/sto i toget på hele seks vogner?!?! I vognen jeg satt i kom det et massivt sukk og litt latter, som indikerte resignasjonen og tåpeligheten i det hele. En buss. En vits. Et hån. Som jeg ikke fikk plass på. Nå gjensto det å vente. Igjen. Ingen beskjeder. NSBs ansatte på stedet visste heller ikke når det kom flere busser. Hva gjør de egentlig der når de likevel ikke kan svare på noen ting? Har jeg alltid lurt på…

På andre siden av byen sto min søster, som også skulle på jobb. Hun ble også rammet av togenes anarki denne mandags morgen. Hun sto på stasjonen sin litt før kl 07.00. I motsetning til meg, som hadde fått delvise beskjeder og faktisk kommet meg til Hauketo om ikke annet, så hadde hun ikke hørt noen beskjeder over høyttalerene. Ingen beskjeder på 1.5 time. !!! Jeg fikk en oppgitt sms fra henne i ny og ne. En sms ble jeg riktig nok helt paff av. En mannlig passasjer, eller en som gjerne ønsket å være passasjer, ble lei av å vente i stillhet. Han tok telefonen fatt og ringte til NSBs kundesenter. Etter litt om og men kom han igjennom på linja. Han spurte når toget ville komme og vedkommende i den andre enden visste heller ikke så mye: “Det skal gå et tog kl 08.45 eller det burde… Det var i hvertfall ikke kommet noen andre beskjeder på dette!”
Den mannlige passasjeren ble oppgitt og spurte da i håpløshetens tegn; “Hva foreslår du at vi gjør her, vi som står her? Ta taxi?”

Da min søster skrev hva han fikk til svar, så holdt jeg på å miste mobiltelefonen min i bakken i rent sjokk og vantro. Sms’en lød som følger: “mannen fikk beskjed om at han enten kunne ta hjemmekontor i dag eller en egenmelding, så slapp han å vente!”

Genialt hva?

Min søster vurderte riktignok muligheten for hjemmekontor, men kom fort fram til at siden hun jobber på SFO, så ble det litt vanskelig og hun slo ideen fra seg i samme øyeblikk.

Tilbake til meg og Hauketo. Vi var vel ca 1.000 mennesker som ventet på videre transport. Omsider kom det. Eller vel, noe kom… Det kom en MaxiTaxi! Tamtamtaaaa!!! Den tok hele 16 seter. Fantastisk. Riktignok fikk flere enn 16 stk plass, men hvorvidt det var trafikksikkert osv.. Vel, det tenker en ikke på i slike stunder. Jeg var riktignok ikke blant disse 16+++ da jeg hadde et folkehav foran meg i køen og den lille svarte taxien trillet avgårde.

Etter enda 15 minutter kom det en rød buss. Den stanset rett foran meg og åpnet sine dører. Folk holdt pusten. Kan dette stemme? Tørr vi håpe? Ingen beskjeder var gitt, hvor gikk dette røde vidunderet? Etter noe som føltes ut som en evighet med åndeløs spenning, stakk sjåføren hodet ut av døra og sa: “Oslo S – noen som vil dit?” Med ett rauset folkemengden inn gjennom dørene og bjelkene i bussen bulte utover og skruene gråt, det er jeg sikker på! Sild i tønne, men jeg fikk plass!! Nesten så en tåre rant nedover mitt kinn i ren glede!

Hva som skjedde med de andre noenoghundre som sto igjen på Hauketo vet jeg ikke. Jeg bare håper de kom seg på jobb før lunsjen startet…

På nyhetene i kveld sa representanter for Jernbaneverket og NSB at de må samarbeide mer, tydeligvis. Og de har fått midler, ca 2 milliarder. Nå skulle de starte et eget apprat for avvikshåndtering i slike tilfeller! Fantastisk! Men kjære NSB og Jernbaneverket, problemet forsvinner ikke selv om dere slenger på et fancy navn! Det hjelper heller ikke på alle de timene jeg kommer for sent på jobb og i noen tilfeller må jobbe overtid for å få unna dagens arbeidsmengde. Det hjelper heller ikke på de som blir rammet av togkaos på hjemveien og lille banet skal hentes i barnehagen/SFO før kl 16.30-17.00… Eller barnet som skal være ferdig med å spise middag fordi fotball/dansetreningen starter kl 17.30 eller tidligere.

Jeg stemplet forøvrig inn på jobb i dag kl 09.40. Nøyaktig 1 time og 40 minutter for sent ute…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende