av
in fredag, mars 16th 2007 Lagret under:
ærlighet
Jeg satt på toget her en dag og månedskortet mitt var gått ut, så jeg må betale vanlig billett til 33kr. Greit nok. Jeg setter meg på betjent vogn og venter på konduktøren. Han kommer gående bak fra og jeg rekker ikke si noe før han peiset forbi meg. Jaja tenkte jeg, han kommer vel en gang til. Og joda, det gjorde han, men fortsatt like raskt, hvorpå jeg da tenkte: "Neivel, så drit i det da. Vil du ikke ha penga mine, så…"
- Hadde du løpt opp til konduktøren og sagt at du ikke hadde fått kjøpt billett enda eller hadde du bare latt være?
Tidligere når man har vært på butikk har man ved flere anledninger fått for mye veksel tilbake. Har flere ganger stusset på om jeg skal bare gå min vei med pengene, det være seg en 5′er eller 100 kr. Tross alt, er jo personen i kassa som har driti seg ut. Og jeg sparte penger (stas det).
- Når du ser du får for mye penger igjen, gir du det tilbake eller putter du det i lomma?
En annen episode var når noen hadde sølt kaffe utover hele kjøkkenbenken på jobben, men ingen tilsto. Absolutt INGEN sa at de hadde sølt, men det må jo tørkes opp. Resultatet ble meg. Småsurt og tørke opp en hel kanne med kaffe når det er en annen feig jævel som har grisa til kjøkkenet.. Men men..
- Tar du ansvar når du har driti deg ut eller gjømmer du deg bak i folkemengden?
Rett og slett, hvor ærlig er du i hverdagen? Kan man være 100% ærlig eller er en hvit løgn eller unnasluntring nødvendig?
Tips oss hvis dette innlegget er upassende